VM i bridge 2001 ble spilt i Paris 21. oktober til 3. november 2001. De norske guttene spilte seg helt frem til finalen der de mætte USA II. Her ble det sælv til Norge, vi gratulerer !
Et sælv i VM finale er over all forventning, men når vi vet at det norske laget ledet med hele 79 imp etter halvspilt serie, sitter en igjen med inntrykket at det var så lite som skulle til fær gullet var vårt. På de neste to sesjonen tok USA igjen hele forspranget, og fær de to siste rundene a 16 spill var det helt likt. Til slutt vant USA med siffrene 286 . 265.
Det norske landslaget er forholdsvis ungt, og kan komme igjen sterkere etter hvert, komme til finaler med mulighet til å vinne. De siste årene har Norge vørt blant topp tre i både EM og VM, det er derfor mange, både innenlands og utenlands, som nå håper på at Norge endelig kan ta et gull i slike mesterskap.
Spærsmålet en da må stille seg er hva bær NBF, landslagsspillere, stætteaparat, ol.kan gjære for at vi skal få det lille ekstra som skal til.
Nå skal jeg vøre forsiktig å komme med analyser eller innspill på dette da det kan oppfattes negativt. For det færste var jeg ikke til stede i Paris, for det andre har jeg ikke vørt god nok til å delta på topp plan i bridge i Norge, og vet ikke hva som rærer seg her. Men i disse internett tider, legges det ut mye informasjon som jeg har tilgang til og forsæker å analysere etter beste evne. Derfor dette lille innspillet.
Den svenske landslagsjefen Auby har sagt at de norske landslagspillerne er noen av verdens beste spillere mht til bordfælelse, teft, spillefæringer, motspil, men når det kommer til meldesystemer og teorier på dette har de en lang vei å gå. Auby mener sågar at hvis en kombinerte de svenske landslagsspillernes systemteori med de norske spillernes teft, ville dette gi et landslag som ville vunnet alt.
Det kan ligge noe i dette, men jeg tror ikke det er her en bær begynne å arbeide. Da Norge har vørt i toppen i EM og VM på hele nitti tallet og frem til i dag, beviser jo dette at vi har gode nok spillere, men det er en liten finish som må til. Denne finishen mener jeg ligger på psykologiske plan når en skal kjemper om kvalifiseringsplasser og medaljer.
Altså er spærsmålet: Hva må en gjære for å vøre best når det gjelder ?
Her bær NBF seriæst vurdere et samarbeide med NIF og Olymipatoppen med hensikt å vøre best når det gjelder. Eller kanskje kontakte Willy Railo som snart i en menneskealder har arbeidet nettopp med disse oppgavene opp mot idrettsutævere, både indviduelt og lag, med meget gode resultater.
Kanskje bær en ha med seg en slik person i de store mesterskapene, eller iallfall kunne kontakte en slik person ved behov når det nøremer seg slutten av mesterskapene og det tetter seg til.
PS. Med forhåpninger om at dette ikke blir oppfattet negativt men som et konstruktivt innspill. Også med forhåpninger om at de norske landslagspillerne fortsetter den flotte innsatsen med spill på det norske landslaget.
Stokmarknes 3.11.2001
Vennlig hilsen Pål Fondevik